10.mai gikk vår kjære bror, Olaf Andersen, fredfullt hjem til Gud etter lengre tids sykdom. Han ble 85 år gammel. Et langt og innholdsrikt liv var dermed over.

Med en troende mor, og med den påvirkning han fikk på søndagsskolen i menigheten, fikk Olaf tidlig innplantet den himmelske sed i sitt hjerte. Det var den gang Karl Martinsen var søndagsskolelærer. Ennå er det nok noen som kan huske denne gode og omsorgsfulle bror. Som ung mann omvendte Olaf seg skikkelig til Gud og kom tidlig med som ungdomsarbeider i Horten. Han giftet seg med sin kjære Ragnhild, født Olstad, og de fikk etter hvert åtte kjekke barn.

Begravelsen ble holdt i Horten kapell, onsdag 20.mai. På grunn av de strenge bestemmelser som nå råder, var det bare tillatt med femti personer i kapellet. Det ble jo da bare plass til nærmeste familie og noen få venner. De som ikke fikk plass inne, kunne følge med på sine telefoner ute.

Olafs datter, Heidi, og hans barnebarn, Andreas Høyem, trakk frem mange minner om en god og omsorgsfull far og bestefar som alltid hadde det beste for øye når det gjaldt barn og familie. Andreas Olstad forrettet. Han leste fra Salmene:

» Samle til meg mine fromme, som har inngått pakt med meg om offer!»

Salm. 50,5

og fra 2.Tim. 2, 19

» Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl; Herren kjenner sine, og: hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!»

2.Tim. 2,19

Han tegnet et godt bilde av Olaf slik han kjente ham. Han var også en av de nærmeste som var hos Olaf før han sovnet inn. Blant de mange kranser og blomsterhilsninger var det nok en som gjorde et spesielt inntrykk. Det var hilsen og takk fra Eva og Kåre Smith med 1.Johs, 3, 14.

«Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden.»

1. Johs, 3,14

Per Østern talte ved graven og leste fra 1. Johs. Brev, 4. kap. om Guds kjærlighet som ble åpenbart ved at han sendte sin sønn til verden.

«I elskede! Har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre. Ingen har noensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss.»

1.Johs.Brev, 4. kap

Denne Guds kjærlighet faller aldri bort. Helt spontant trådde Olafs sønn, Egil, frem og sang et vers av en av våre mest kjente sanger, nemlig «Evangeliets håp». Tross savn og sorg er det evangeliets håp som kan trøste og glede hjertene på en slik dag.

Etter begravelsen var familie og venner samlet på Noatun til minnesamvær. Også her var deltakerantallet begrenset til femti personer. Her ble Olaf minnet slik mange kjente ham: En omsorgsfull og god broder med hele sin interesse og lyst i Guds ord og samfunnet i menigheten. Han satte broderskapet høyt. Olaf satte sin tid og sine krefter inn i arbeidet i menigheten. Sammen med Oddvar Aarum var han med i barnearbeidet. Der var det praktiske oppgaver av forskjellig slag, i tillegg til oppbyggelse. Siden fikk han ansvar for ungdomsmøtene, og i mange år stod han i dette viktige arbeide. Uke etter uke ofret han sin tid for ungdommen. I forbindelse med festdager og høytider var det å stelle i stand samvær og fest for de unge, og alltid var det Guds ord som sto i sentrum. Her passer det godt å bruke uttrykket «en trofast mann». Olaf gledet seg når det gikk godt med den enkelte, og særlig når han merket at noen våknet opp og ble ivrige og ble med i oppbyggelsen.

Mange er de som har kjent Olaf sin omsorg og godhet. Han tok på seg bønneansvar og gikk ikke av veien for å kombinere bønn og faste når noe sto på. Både barn og barnebarn uttrykte sin kjærlighet og takknemlighet for sin far og bestefar. Barnebarna bidro med både diktlesning, sang og musikk. Her er det gode krefter som er og vil bli til stor velsignelse i menigheten. Som avslutning minnet Per Østern om ordene i Rom. 8, 33.

«Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør; Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hva mere er, som også er oppstanden, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.»

Rom. 8,33

Vi ønsker Guds rike velsignelse over Olaf Andersen sin etterslekt.